Bivirkninger

Alle har vel hørt om bivirkninger av cellegift, og de fleste tenker kvalme og håravfall. Kvalmen er den verste bivirkningen. Kvalmen kommer oftest sigende innover etter et døgn med cellegift. For meg oppleves den som en slags gravide kvalme, etterhvert øker den på for å vare noen dager etter kuren. Jeg blir behandlet med kvalmestillende regime som starter med kurene. I dette regimet finnes kortison, som også stimulerer matlyst. For meg er det en god effekt, men blir en forvirrende opplevelse med både kvalme og en slags sultfølelse.

Slappheten er lammende og kommer mest av cellegiften men også av de kvalmestillende medikamentene. Den henger i hele uken etter kur. Jeg sover mye, blir utmattet av et morgenstell, eller en liten gåtur. Andre uken etter kur bedrer den seg, men jeg trenger fortsatt mye søvn og hvile.

Cellegifen jeg får kan i sjeldne tilfeller svekke pumpefunksjonen i hjertet og gi hjertesvikt som ikke er revesibel. Derfor kontrolleres hjertefunksjonen før, under og etter behandling. Ved neste kur skal jeg ha en kontroll, og krysser fingrene for at alt er vel.

Nyrene får hard medfart. Cellegiften min er svært giftig for nyrene. Under cellegiftkurene blir mye væske gitt i tillegg til Mesna som skal beskytte nyrene for giften. Eventuelle skader er revesibel, men også nyrene må kontrolleres før, under og etter behandling.

Håravfall er en velkjent bivirkning. Håret faller av i klaser og over tid. Hårsekkene mine har vært såre og vonde i 1 mnd, og enda er det stubber igjen. Øyenbryn og vipper faller av hos enkelte, mens andre beholder de. Det hadde vært kjekt å beholde de for å markere ansiktet, men jeg har en følelese av at de er borte om en stund. Håret starter å gro 2-3 måneder etter endt cellegift, så for min del blir det etter jul.

Ellers er det bivirkninger som tørre slimhinner, som kan for ekspempel gi sår og sopp inne i munnhulen. Dette innebærer nøye daglig tannstell. Tennene påvirkes av miljøet i munnhulen, og kreftpasienter er derfor mer utsatt for tannbyller og infeksjoner i munnhulen. Cellegiften påvirker alle slimhinner i kroppen, det betyr at mage og tarm fungerer dårligere.
Akk ja, mange av de daglige kroppslige funksjonene blir satt ut av spill, og jeg må pleie og ha fokus på kroppen i en helt annet bredde enn jeg tidligere har hatt.

Benmargen produserer blodceller dårligere, og ofte forverre dette seg med antall kurer. Kuren kan bli utsatt om blodverdiene er for dårlige. Etter kuren går det noen dager før blodverdiene er på bunn, så stiger de sakte igjen. Dette kontrolleres med blodprøver x 2 hjemme mellom hver kur. Når blodverdiene er lave er som oftest immunforsvaret svært lavt, og faren for å få en alvorlig infeksjon er stor. Man bør holde seg unna offentlige steder og syke folk for å redusere risikoen for infeksjon. Likevel er det oftest at man utvikler en infeksjon på bakgrunn av bakterier man selv har i kroppen. Utvikler jeg feber over 38 skal jeg raskt innlegges på sykehus for behandling.

I dag har jeg tatt blodprøver som viser at immunforsvaret mitt er i 0, og en lav blodprosent som nok gir den slappheten og tungpusten jeg har hatt denne uka. I tillegg er blodplatene lave, som forklarer alle blåflekkene jeg går rundt med. Det er en guffen følelse å vite at du ikke har noe fysisk forsvar i kroppen, blottstilt for all smitte som lurer rundt i hverdagen. Et immunforsvar som ikke engang kan ivareta deg for dine egne bakterier. Det blir på hell og lykke om jeg kommer meg igjennom de neste dagene uten infeksjon.