Venting

Helg har ikke samme forventing og innhold i seg, heller ikke ferie. Hverdag, helg og senere ferie vil gå over i hverandre for meg denne sommeren. Jeg håper dog at vi kan skape litt feriestemning for barna, og at Christian vil få et snev av feriefølelse.

Perioden mellom kurene preges av venting, hvor jeg føler jeg er ingenmannsland. Formen er relativ god andre uken etter kur, og da starter ventingen på neste kur. Samtidig krysser jeg fingrene for at infeksjoner holder seg unna. Det kan se ut som jeg er heldig denne gang og, ingen infeksjon. Radiusen for bevegelse er liten, jeg er avhengig av krykkene, og bil kan jeg ikke kjøre.

Dagene blir lange, og fylles med passiv, ukritisk tv titting samt stort bruk av nettet. Jeg kunne ha fylt dagene med godt lesestoff, fagstoff, eller annet nyttig passivt arbeid. Dessverre flyr konsentrasjonen lett avsted, og i den perioden jeg har vært igjennom nå har ikke tankene holdt lenge nok til å for eksempel lese en god bok. Kanskje neste venteperiode, for under og rett etter kurene er det umulig med lesing. Hvem orker å lese når du er kvalm og slapp?

Det mest positive denne uken har vært fysioterapien. Jeg har dristet meg ut til Per Einar, og det har vært konstruktivt. Både det å komme seg ut, starte opptrening av kneet, og ha en flink, omtenksom fysioterapeut.

Planen for kuren som kommer er at Christian blir med ned. Kirstine gråter hver gang vi snakker om at vi begge skal være borte. Sannsynlig blir det vel siste gang at Christian drar alene sammen med meg ned på kur. Ingen av oss liker hennes reaksjon denne gang.
Barn lever i minuttet og blir lett avledet, og hun fungerer fint i barnehagen og sammen med andre barn. Likevel kan det se ut som at hennes reaksjon er på natten. Kirstine har sovet natten igjennom siden hun var 3 uker. Det har hørt til sjeldenheten at hun vært våken. Siste måneden har hun våknet tilnærmet hver natt med mareritt og gråt. Hennes balanserte hverdag er forstyrret, og hun bearbeider nok på natten. Vi blir litt maktesløs, hun må igjennom dette uansett hvordan vi vrir og vender på det. Kurene mine er første pri!

Blodverdiene var nedslående i dag. Jeg hadde forventet at de nå var på god vei opp etter siste kur, men fikk en overraskelse. Trombocytter(blodplater) på 31, er ikke å skryte av. Full av blåflekker (symtpom) går jeg helgen i møte i håp om at verdiene stiger til mandag. Kreftlegen ved Radiumen ga meg mulighet til å ta en blodprøve her hjemme søndag for å sjekke, men jeg tar sjansen og drar med det bestilte luftambulanseflyet søndag og at det blir kur mandag. Drømmen er ikke akkurat å utsette, men å få dette unnagjort!