Familien var klar for ny kur 21.06. Ambulanseflyet kom tidlig den søndagen. Kirstine fikk muligheten til å vinke på flyplassen til mamma og pappa. Heldigvis skulle hun i bursdag til Jenny, og gledet seg til det. Det overskygget litt at vi begge dro. Margrethe skulle holde fortet her hjemme, mens Christian skulle holde i hånden min denne uka.
Det var tungt å dra, litt kort mellom kurene siden jeg startet etter pinse med den siste. Tungt å se Kirstine stå der å vinke i det fine været, og tungt å tenke at eldste gutten min skulle få vitnemålet på gymnaset etter alle disse årene uten at jeg var der. Jeg satte på full guffe, I will survive og No mountain is high enough på iPoden, så ut over skyene og lot tårene komme, deretter motet tilbake. Dette må jeg klare!
På C2, Radiumen, ble jeg vel mottatt, alt var ordnet, det var så deilig. Jeg fikk tatt blodprøver med det samme, for å forberede kur mandagen, og raskt snakket med innleggende lege. Deretter dro vi ut i sommerværet i Oslo på nærmeste sushi restuarant på Majorstuen. Mor fikk seg et glass rosevin med et godt sushimåltid! Mens far pleide formen fra kvelden før...
Vel, tilbake fikk vi beskjed om at blodprøvene var litt lave, kuren ville ligge på vent til nye blodprøver ble tatt dagen etter.
Heldigvis fikk jeg kur mandag, kl.11.00. Uka gikk, og varmen steg inne på C2. Formen igjennom kuren har vært den beste hittil. Det ser dog ut til at dagene etter kur blir nokså like, slapphet og kvalmen kommer i ettertid. Flere av de cellegifttypene jeg får gir etterkvalme som det så pent heter. Trass i at jeg blir medisinert opp for å unngå etterkvalme.
Ambulanseflyet kom rett etter kur som var ferdig torsdag ettermiddag, vi var hjemme kl.21. Du verden så jeg setter pris på at de prioriterer meg på slike ettermiddager.
Hjemme satt Kirstine i sin lille Hello Kitty bikini og ventet, godt preget av sommervarmen, med rosa kinn og ekstra mye krøller i håret. Eldstegutten var også hjemme, solbrun, flott og ferdig med skolen :-). Margrethe hadde full kontroll på alle barn og hus, så heldige vi er som har henne, en fantastisk venn og familiemedlem!
Nå ligger jeg i sengen, slapp og kvalm. Varmen flyter inn gjennom vinduene, ute skriker måkene, innimellom runger melodiene fra Tahitifestivalen inn, skulle gitt mye for å ta datteren min til stranden i dag, grillet, og gått på en god konsert....kanskje neste år.
Hei kjære Åse, det er fint å følge med på bloggen din, du skriver så godt og oppriktig. Håper du får en sommer med noen gode dager med familien din. Jeg kommer og besøker deg en dag etter ferien:) Varm klem fra Margaret H.
SvarSlettHei Åse,
SvarSlettKuren din gikk så raskt denne gangen, jeg rakk jo ikke å besøke deg en gang før du var på tur tilbake:)
Huff, den følelsen av å forlate barna må være forferdelig tung...:(( Bra dere har M, hun er flink!
Håper formen er stigende og du får nytt de neste dagene/ukene, før ny kur! Om ikke Tahiti-fest, så et par gode middager, noen gode glass vin og nærmeste familie rundt deg.
KLEM C
Kjære Åse
SvarSlettEn liten hilsen før vi drar på ferie. Du er så utrolig flink til å formidle dine tanker - følger med på bloggen din hele tiden.
Vi reiser mandag morgen til England for så å sykle fra pub til pub!!
Ønsker deg noen fine dager før neste kur og at peonene virker oppmuntrende.....Klem fra nabon
Kjære Åse- blir så glad når jeg ser at du shopper... og det med en selveste CHANEL pose. Den fortjener du. Klem fra Vibeke T
SvarSlettDet er bra du la merke til den, vi syntes det ble en morro detalj i bildet...mannen er anestesisykepleier i flyet :-) Dog ikke så mye spennende i posen :-)
SvarSlett