Forrige onsdag hadde jeg en flott kontroll på Radiumen. Alt gikk radig unna, samtalen med legen var god og trygg. Alle røngtenbildene var tatt på forhånd og legen hadde både sett på de selv og vært inne hos røngtenlegene før jeg kom inn. Det første vurderingene av de så helt fine ut, og siden jeg ikke har hørt noe mer etter det, blir det vel slik. Jeg var igjennom hjerte- og nyreundersøkelser også i tillegg til blodprøver også. Men for meg er det viktigst at disse kreftcellene holder seg unna. Igjen fantastisk deilig! Det blir ikke mindre deilig og forløsende for hver gang, det føles akkurat likt, at det er sinnsykt deilig å være friskmeldt igjen!!!!!
Det er godt og være inne hos en lege som snakker til meg og mannen min som at vi faktisk er helsepersonell. Det er godt å få informasjon og drøfte situasjonen på et nivå hvor du føler deg respektert og imøtekommet. Det er ikke alltid like lett for helsepersonell å tilpasse informasjon og samtaler angående sykdommen til pasienten. Jeg føler det har hendt at jeg blir underinformert, eller informert og samtalet med som om min helsebakgrunn ikke eksisterte. Det er viktig å tilpasse informasjon, også om det betyr at man som behandler må legge seg på et høyere vanskelighetsnivå enn hva man til vanlig bruker ovenfor pasienter som ikke er helsefagutdannet selv. Vel, uansett takk til legen som hadde en god kontroll, det gjør opplevelsen en god del bedre! Neste gang blir det like før jul, 15. desember.
Masteravhandlingen er bestått med glans!!!! Vi dro til København rett etter kontrollen onsdag ettermiddag. Torsdag formiddag kl. 10 stilte jeg ved Copenhagen Buisness school, avhandlingen skulle forsvares. Det gikk så bra! 3 års hardt arbeide endelig over. Mange lørdager, søndager og kvelder med lesing, oppgaveskriving og til slutt skriving av avhandlingen var over....og det mindre enn et år etter at jeg avsluttet cellegift. Mye følelser der jeg mottok min master i Kunnskapsledelse! Jeg er litt stolt!!!!
( En god medstudent)Til helgen blir det høstferie på hytta. Jeg skal la skuldrene synke langt ned, kjøpe et strikketøy, lese lett litteratur, drikke te og se på løvet som faller fra trærne. Masteravsluttingen var en milepel, at den også kom sammen med en ny friskmelding snart et år etter avsluttet cellegift var godt men også mentalt utmattende. Jeg har behov for ro nå, jeg trenger å leve litt rolig framover sammen med familien. God høst!
