God jul og Godt nyttår! Gled dere til 2011.....

Jeg gjør det iallefall, jeg er fremdeles frisk, frisk til det motsatte er bevist, og neste gang det skal bevises er i mars 2011!

Turen til Oslo starter alltid kvelden i forveien. På veien fra flytoget og til Radiumhospitalet stopper vi alltid for en matbit, gjerne litt Tapas eller Sushi. I tillegg liker jeg litt vin til maten. Det får meg til å se litt lettere på kontrollen dagen etter, og jeg sovner greit.

Sykehotellet til Radiumen er et flott moderne hotell, som ligger vegg i vegg med Radiumen. Det gjør at dagen starter enkelt med at vi lett vandrer over til det gamle Radiumhospitalet.

De vanlige kontrolldagene starter som oftest med lungerøngten, før jeg har en samtale med legen, for så å ta blodprøver. Denne gangen måtte vi dra til Rikshospitalet med shuttlebuss. Der skulle jeg ha en kontroll av hørsel, og samtale med øre nese hals lege. En av de cellegiftene jeg fikk kan gå ut over hørselen, og gi øresus. Jeg scoret flott på hørseltesten og er lite plaget av øresus. Det ser ut som at jeg hittil har vært heldig i forhold til bivirkninger etter cellegiften. Hjertet mitt jobber litt tyngre, men ikke under normalen, så kryss fingrene for at dette fortsetter.

Vel, samtalen med legen var god denne gang også. Jeg møtte på en av legene jeg kjenner godt fra avdelingen jeg ble behandlet. Lungebildene mine var fine, puhhhh, jippi. I 2011 skal jeg fortsette å reise til Radiumen hver tredje måned. De første årene er det høyere risiko for tilbakefall, jeg kjenner at det neste året blir både spennende og tungt i forhold til kontrollene. De følger meg i bakhodet hele tiden. Men så lenge resultatene mine er flotte skal jeg ikke klage.

Jeg har bestemt meg for å fortsette hos fysioterapeuten noen måneder til. Ortopedene ved Radiumen mente at vevet i mitt opererte kne var påvirkelig i en to årsperiode etter operasjonen. Jeg føler derfor at jeg bør jobbe målrettet med opptreningen spesifikt for kneet fram til april. Da er det to år siden jeg ble operert. Etter snart 1.5 år med fysioterapi, begynner jeg å bli litt uttålmodig på å ikke fokusere på kneet, men bare få trene og kose meg. Men henter nå ny engergi og motivasjon til det siste støtet fram mot våren. Drømmer fremdeles om å klatre opp på spinningsykkelen og spinne igjen.

Julen i år ble feiret sammen med barna mine og min gamle mor. Eldstegutten min kom tilbake fra sin "backpacker" tur til Sørøst Asia lille julaften. Det var godt å ha han hjemme igjen. Vi har satt pris på min friskmelding, vi har satt lys på Regine Stokkes grav, og lille Nikolines grav, og hatt ettertanke på hvor sårbart livet er. Vi er alle takknemelig for at jeg nok en gang er frisk.

I dag drar vi opp til hytta vår på Oppdal. Jeg ser fram til å senke skuldrene der oppe, kanskje prøver jeg meg på en skitur også, hvem vet. Det blir uansett noen rolige dager inn i starten av 2011.

Russisk Rulett

Take a breath, take it deep,
Calm your self, he says to me.....

And You can see my heart beating
You can see it through my chest
That I`am terrified

But I`am not leaping

I Know that I must pass this test
So just pull the trigger

Say a prayer to yourself

He says, close your eyes
Sometimes it helps

And then I get a scaried thought........

Rihanna

Det beskriver vel det meste nå noen dager før kontroll! 15. desember smeller det igjen, så får vi se om jeg slipper unna denne gangen også.

Høsten har passert, det er adventstid med snø og vakre lys i alle vinduer. Plutselig blir vi revet ut av førjulstida her hjemme og reiser ned til Radiumhospitalet om en uke. For de 3 månedene er passert, selv om det kjentes ut som siste kontrollen var i går.

De siste månedene har gått litt opp og ned. Jeg har slitt med diffuse plager som har vært slitsomme. Dette førte til en del undersøkelser i oktober/ november med ingen funn. Kanskje er det bare kroppen min som sier nei når den blir for sliten.

Jeg har trappet opp til 3 fulle dager på jobb, som er deilig. Men jeg blir raskt sliten, og energi nivået er ikke det samme som før kreften. Jeg håper dog at i løpet av våren trapper jeg rolig oppover til 80 og 100% arbeid, men jeg tror det lurt å ta det over tid.

En kreftkollega som har kjempet en vanvittig kamp skrev i sin blogg at livet før og etter kreften er som livet før og etter Kristus....noe som forsøker å beskrive en dyptgripende forandring i livet som gir både fysiske og psykiske følger. Og slik er det!

Jeg jobber stadig med å stable på bena et nytt liv, som jeg må prøve ut, feile, justere, falle til ro med, akseptere og akseptere. Men så deilig det er å leve, og få sykdommen på avstand, nesten glemme at jeg har vært syk....iallefall helt til jeg reiser meg og går, og kjenner igjen at benet er ikke helt det samme nei. Likevel, utrolig hva mennesket kan legge bak seg, glemme, og fortsette framover.

Opptreningen av benet og min generelle rehabilitering synger på siste verset, jeg må snart innse at benet ikke blir noe bedre. Jeg har nå med hjelp litt i overkant av 90 grader bøy i kneleddet, nevromuskulær kontroll og styrke kommer stadig i noen drypp tilbake.

Jeg ser fremdeles framover, som frisk.

Pia mi tok bilder av mamman sin på høsttur på hytta, med snart 1 år gammelt hår :-)