Jeg gjør det iallefall, jeg er fremdeles frisk, frisk til det motsatte er bevist, og neste gang det skal bevises er i mars 2011!
Turen til Oslo starter alltid kvelden i forveien. På veien fra flytoget og til Radiumhospitalet stopper vi alltid for en matbit, gjerne litt Tapas eller Sushi. I tillegg liker jeg litt vin til maten. Det får meg til å se litt lettere på kontrollen dagen etter, og jeg sovner greit.
Sykehotellet til Radiumen er et flott moderne hotell, som ligger vegg i vegg med Radiumen. Det gjør at dagen starter enkelt med at vi lett vandrer over til det gamle Radiumhospitalet.
De vanlige kontrolldagene starter som oftest med lungerøngten, før jeg har en samtale med legen, for så å ta blodprøver. Denne gangen måtte vi dra til Rikshospitalet med shuttlebuss. Der skulle jeg ha en kontroll av hørsel, og samtale med øre nese hals lege. En av de cellegiftene jeg fikk kan gå ut over hørselen, og gi øresus. Jeg scoret flott på hørseltesten og er lite plaget av øresus. Det ser ut som at jeg hittil har vært heldig i forhold til bivirkninger etter cellegiften. Hjertet mitt jobber litt tyngre, men ikke under normalen, så kryss fingrene for at dette fortsetter.
Vel, samtalen med legen var god denne gang også. Jeg møtte på en av legene jeg kjenner godt fra avdelingen jeg ble behandlet. Lungebildene mine var fine, puhhhh, jippi. I 2011 skal jeg fortsette å reise til Radiumen hver tredje måned. De første årene er det høyere risiko for tilbakefall, jeg kjenner at det neste året blir både spennende og tungt i forhold til kontrollene. De følger meg i bakhodet hele tiden. Men så lenge resultatene mine er flotte skal jeg ikke klage.
Jeg har bestemt meg for å fortsette hos fysioterapeuten noen måneder til. Ortopedene ved Radiumen mente at vevet i mitt opererte kne var påvirkelig i en to årsperiode etter operasjonen. Jeg føler derfor at jeg bør jobbe målrettet med opptreningen spesifikt for kneet fram til april. Da er det to år siden jeg ble operert. Etter snart 1.5 år med fysioterapi, begynner jeg å bli litt uttålmodig på å ikke fokusere på kneet, men bare få trene og kose meg. Men henter nå ny engergi og motivasjon til det siste støtet fram mot våren. Drømmer fremdeles om å klatre opp på spinningsykkelen og spinne igjen.
Julen i år ble feiret sammen med barna mine og min gamle mor. Eldstegutten min kom tilbake fra sin "backpacker" tur til Sørøst Asia lille julaften. Det var godt å ha han hjemme igjen. Vi har satt pris på min friskmelding, vi har satt lys på Regine Stokkes grav, og lille Nikolines grav, og hatt ettertanke på hvor sårbart livet er. Vi er alle takknemelig for at jeg nok en gang er frisk.
I dag drar vi opp til hytta vår på Oppdal. Jeg ser fram til å senke skuldrene der oppe, kanskje prøver jeg meg på en skitur også, hvem vet. Det blir uansett noen rolige dager inn i starten av 2011.
Flott å lese bloggen din.Lykke til:-)
SvarSlett