2 år siden kreftcellene ble oppdaget, 1.5 år siden avsluttet cellegift og ny kontroll

To år er gått siden jeg ble sykemeldt, siden MR bildene viste en svulst i leggbenet mitt, siden jeg ble utredet ved Kristiansund sykehus, St. Olav hospital og Radiumen. Siden fortvilelsen og redselen steg i hele familien. Barna så redde! Til slutt ble jeg innlagt på Radiumen for operasjon. I påskeuka 6. april ble jeg operert. Jeg scannet på denne tiden alt på nettet i forholdt til benkreft, og skaffet meg raskt en god oversikt over en tilstand som var lite oversiktbar i forhold til voksne med denne diagnosen. Jeg var og ble en av de sjeldne som fikk en slik diagnose, dermed ble også prognosen høyst udefinerbar!!

Det har gått et år siden våre venner mistet pia si i havet! Mars er ingen god måned lengre kjenner jeg. Tankene blir tvungen bak i tid! Det gir ingen god følelse. Jeg håper med årene at de blekner!!!

Uka står foran meg, jeg har vært igjennom 5 kontroller allerede. Men det er bare 5 av 30 i løpet av 10 år, etter dette skal jeg ha kontroll x 1 pr år. Det betyr om jeg lever til jeg er 84 år skal jeg ha 60 kontroller! Livet vil bli preget av kontroller resten av mitt liv, spenningen om livet vil fortsette vil stadig komme med disse kontrollen.

Mange sier jeg skal være glad jeg blir "sjekket", og selvfølgelig er jeg det, men helst hadde jeg ønsket at jeg aldri skulle ha behov for slik type kontroller. Når du har hatt kreft og frykten for tilbakefall ligger langt fram i bevistheten er kontroller en påkjenning og en stor påminning om at du faktisk har vært svært alvorlig syk, jeg har hatt kreft. Å komme til Radiumen nå er som å gå tilbake i tid, til tiden jeg var syk. Påminnelsen er tydelig og klar, uansett hvor mye jeg mestrer å distansere meg mellom kontrollene. For det gjør jeg, later litt som at jeg aldri har vært syk.

Vel, nå er tiden inne igjen og imorgen reiser jeg ned til Radiumen. Jeg skal ha røngten av benet på Rikshospitalet, og resten av bildetakning, prøver og samtaler på Radiumen. Familien holder igjen pusten, og det gjør jeg og.....kryss fingrene, bank i bordet og send meg noen gode tanker.