Vanvittig deilig, friskmeldt for 3 nye måneder!

( På ski ifjor, kanskje blir det en skitur i påska. I så fall for første gang etter operasjonen.)

Onsdag gikk turen opp til Radiumhospitalet. Klokka 9 stupte jeg og Christian, lettere stresset og med uro i magen, inn til en ny kreftlege. I løpet av 30 minutter samtale gikk han igjennom de undersøkelsene jeg skulle ha senere på dagen, spurte hvordan jeg har det, om kroppen min fungerer etter all cellegiften jeg har fått, og hvordan rehabiliteringen går? Han var en flink lege som kommuniserte godt og hadde god fokus på meg som pasient. Vi snakket en del om prognosen min framover. Han gjorde det klart at de fleste tilbakfall skjer innen 4 år. Videre er det slik med min sjeldne diagnose at ingen kan si sikkert om jeg har 70% overlevelse sjanse etter 5 år. Jeg blir sammenlignet med alle andre med benkreft, men for akkurat min diagnose finnes det ingen tall. Og som legen sa; egentlig spiller det ingen rolle for deg, det er enten eller. Enten så får jeg tilbakefall eller så får jeg det ikke........Etter besøket hos han gikk turen til ortopeden for en sjekk av benet mitt. Også her følte jeg meg godt ivaretatt. De plagene jeg har i benet er det pr. idag ingenting å gjøre med, foruten å håpe på at de gir seg av seg selv. Vi drøftet litt bruken av protesen jeg har i forhold til belastning. Slitasjen på protesen er selvfølgelig mye større når man bruker benet mye som for eksempel til trening flere ganger i uka. Uansett rådet de fleste ortopedene nå til bruke protesene slik man selv ønsket det for å oppnå god livskvalitet.

Så gikk turen til røngten og blodprøver. Lungebildene måtte sees på av røngtenlegene, og de tar mye bilder på Radiumen. De fleste pasienter, inkludert meg, ønsker helst svar på bildene i det de er tatt. Men slik fungerer det ikke. Kreftlegen lovte å ringe meg kvelden etter jeg var på kontroll for å informere om resultatene av lungebildene og blodprøvene. Ett døgn er i slike situasjoner uendelig lang tid. Kroppen og hodet preges av uro, og tålmodigheten er på bristepunktet. Men så ringte han litt tidligere en forventet, og det første han sa var; alt er bra! alt er bra! For meg kunne han bare fortsette å si det, og bare det. Jeg måtte ta meg sammen for å få med meg det han ville informere meg om. Han kunne fortelle at blodprøvene mine er ikke på topp. Det vil si at de fleste verdiene mine ligger under det normale enda, men at de har økt siden desember. Benmargen jobber, men den er fremdeles sliten. Jeg har immunforsvar, men det er ikke på topp. Alle luftveisinfeksjonene mine kan nok forklares ut ifra dette. Men det var ingen grunn til bekymring fikk jeg vite, med understrekelse i stemmen flere ganger.

Endelig kan vi se fram til en god påske. Jeg ringte hjem til gutta mine først. Jeg viste de gikk hjemme og trippet engstelig for hva som kom nå. Det var deilig å høre lettelsen i stemmene deres, nå får vi en fin påske mamma!

Jeg kan sukke dypt! Waiting to exhale, er en tittel på en bok jeg leste for mange år siden. Jeg kjenner at jeg har ventet med å puste dypt en god stund, og nå endelig kan jeg puste igjen. Jeg har 3 nye måneder!

Palmesøndagshelgen for 1 år siden var vi samlet på hytta hele familien. Vi forsøkte å kose oss så godt vi kunne, før jeg og Christian satt oss inn i bilen palmesøndag, vinket til alle barna og Margrethe, og kjørte den lange veien ned til Radiumhospitalet. Dagen etter og første dag i påskeuka, ble jeg rullet ned til operasjonsstuen, hvor de rekonstruerte venstre ben i 9 timer. Etter dette lå jeg 2 døgn på intensiven, før jeg ble trillet opp på kirurgen på et enerom. Jeg skulle ligge 8 dager med gips fra skrittet og ned til tærne. Det var den lengste og vondeste påsken jeg har hatt. En påske vi alle hadde gledet oss til og som skulle brukes på den nye hytta vår.

Endelig kan jeg bare mimre tilbake til denne vonde tiden!

Nå er det en ny palmesøndaghelg, og en ny påske, og jeg lever, og er frisk for de neste 3 månedene. Jeg skal på hytta med hele familien min, bare Margrethe mangler. Jeg gleder meg!!!!
Takk til Radiumhospitalet, og de som ivaretok meg denne gang, vi er veldig fornøyde.

GOD PÅSKE!!!!