Livet føles sterkt

Formen er igjen stigende. Pencillinen er oppspist og luftveiene er mye bedre. Jeg har hatt noen rolige dager alene og sammen med familien på hytta. Det gir påfyll! I tillegg hadde jeg en god treningsøkt igår. Fysioterapeuten min pusher videre og jeg jobber så godt jeg kan. Jeg har stadige aha opplevelser iforhold til hvor svak jeg er i enkelte funksjoner og hvor krevende det er å være i en opptreningssituasjon. Når jeg tror jeg er kommet i mål, kommer en ny øvelse som setter meg ut av spill igjen, med en overordnet målsetning om å komme nærmest mulig normalfunksjon. Det går stadig framover, små funksjoner som jeg tidligere ikke trodde jeg ville mestre kommer gradvis tilbake.

Alene på hytta i gnistrende vintervær, hvor sola har skint, himmelen har vært blå, snøen kritthvit og lufta har vært iskald, har vært deilig og gitt tid for mye tanker. Jeg har ikke dristet meg på ski enda, men gått små turer. For meg å få disse lufteturene ute i snelandskapet, selv om det ikke er på fjelletstopp eller i skibakken, er som en gave for hver tur. I et innslag av Regine på tv, snakket hun om hvor sterkt hun opplevde alt rundt seg etter at hun ble syk. Å gå ute, kjenne luften, se sola, fargene, lyset, naturen osv. opplevdes svært sterkt. En slik opplevelse av livet har jeg også for øyeblikket. Dagen, sola, himmelen, snøen, lufta, luktene, og naturen kjennes og oppleves sterkt. Kanskje om jeg får fortsette å være frisk vil dette svekkes, jeg vet ikke, kanskje vil det å ha blitt rammet av en alvorlig sykdom alltid prege livet mitt. Vi får se. Det jeg vet er at jo mer livet kommer tilbake til verre og mer angstfylt er det å oppleve å få en eventuell spredning senere.

Det er ikke bare naturen som gir sterke inntrykk. I barnehagen her om dagen, fortalte personalet at pia mi for tiden blomstrer. Hun er glad, ler masse og nyter livet. De mente hun gjenspeilet meg og min friskmelding. Det var godt å høre, samtidig vondt å tenke på hva hun har vært igjennom. Jeg kan se at hun har kost seg mye de to siste månedene. Vi har kunnet ta med venninner hjem igjen, og jeg har hentet henne mye i barnehagen og gjerne litt tidligere på dagen. I hele sykdomsperioden min har Christian både levert og hentet henne, og hun har nesten daglig vært sist i barnehagen. En 5-6årig er rimelig bevist at hun blir hentet sent. Familiesituasjonen blir også helt anderledes når mamma orker å sitte ved middagsbordet, orker å delta i samtaler og engasjerer seg i livet igjen. Herlig.

Jeg jobber iherdig med å snu tankene mine vekk fra kontrollen 24.mars. Jeg har stadig tilbakevendene tanker om det værste, og det gjør jo ikke livet mitt noe bedre. Angsttanker for spredning vil neppe hindre spredning eller hjelpe meg til et godt liv. Men det er ikke like lett å tenke rasjonelt! Jobber med saken!

Håret blir bare tettere og tettere. Sveisen er ikke akkurat lekker men det er en sveis nå :-)