Med hjertet i halsen

I kveld reiser vi ned til Oslo, Christian og jeg. De siste dagene har tankene vært okkupert av kontrollen imorgen. Umulig å riste av seg. Jeg har ikke trodd at disse rundene ville bli så tøffe for tankene mine, virkelig en utfordring. Det har hørt så greit ut ifra et friskt ståsted når andre har sagt at de skal på kontroll. Nå innser jeg at det er vanskelig å forstå hva dette egentlig innebærer av bekymringer, angst og frustrasjon, og som vi i tillegg skal leve med i lang tid. Må sitere Bjørn Eidsvåg om ønske av en "skyfri himmel"!
Alle familiemedlemmene har vært preget av kontrollen de siste dagene. Barna, særlig guttene tenker og engster seg trass i at vi har fokusert positivt. Pia mi har et ukomplisert forhold til kontrollen. Vi har valgt å fortelle henne om kontrollen med en positiv vri; mamma skal til legen for å sjekke at hun er frisk.
Den fysiske formen har også vært litt "skrantende" de siste to dagene. En ny luftveisinfeksjon er på gang, vond hals og tett nese. Blir spennende å se hva blodverdiene og immunforsvaret mitt viser.
Da er det bare å hoppe i det!