En uke er gått, en uke er igjen før siste kur startes. Det var på sin måte deilig å slippe en full kur og dens bivirkninger, men jeg har ikke helt klart å nyte det. Den bedre formen kommer med en bismak, den blir liksom ikke fortjent siden kuren ble stoppet og jeg fikk bare en liten "dash" med cellegift.
Jeg har også fått en større forståelse av å restituere kroppe vil ta tid når kurene endelig er over. Formen er ikke til å rope hurra for. Jeg er slapp, kaldsvetter så snart jeg beveger meg, er mye kvalm, og blodverdiene mine er enda lave. Det kan kanskje være vanskelig for dere som ikke har vært syk over tid før og forstå hvor lav fysisk form en kropp kan bli. Jeg gleder meg for øyeblikket over at jeg nå orker å stå foran vasken på badet istedet for å sitte. Og at jeg ikke er helt utslitt etter en dusj.
Kirstine ble syk sist uke, selvfølgelig da mitt immunforsvar var i bunnen. Det byr på utfordringer, for alle på sin måte. Christian må håndtere Kirstine døgnet rundt, Kirstine som trenger ekstra omsorg i sykdomsperioden må skåne meg for smitte. Hun er flink til å hoste i albuekroken, snu seg når hun nyser, unngå for mye nærkontakt med meg, og spriter seg ofte. Jeg kjenner nok en gang på angsten for å bli smittet, frustrasjonen over å ikke kunne delta i omsorgen for pia mi når hun er syk. Jeg er så lei av å ha lavt immunforsvar.
Vi valgte denne gang å behandle Kirstine raskt med en antibiotikakur. Hun har ikke hatt mange av dem i sitt liv, og akkurat nå er ikke tiden for å være restriktiv. Det viste seg og være et godt valg, hun kom seg rimelig raskt etter oppstart.
Da kunne turen gå til hytta på Oppdal. En langhelg med bare kos. Christian har laget god mat til oss, vi har spilt yatzy, og lest bøker. Jeg fikk også en liten gåtur i sola på ca. 300m med staver. Men dessverre endte den gåturen med en betent neglerot. Hadde det ikke vært for dette immunforsvaret mitt har jeg ikke ofret det noen tanke, men nå er betennelsen en kilde til bekymring. Skal den behandles eller ikke? Hva om den blir verre, blir kuren utsatt da? Jeg ringer vel Radiumen imorgen og hører.
mandag 19. oktober 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Legg honningomslag på negel-roten. Mye antibiotka i den. Virker hver gang :) Kan sikkert ikke være farlig å prøve.
SvarSlettSkjønner overskuddet ikke er stort - må si det er rart å høre deg beskrive aktivitetsnivået ditt - kontrasten tiltidligere tider er ekstrem... Lykke til med de små skrittene og seirene. Ingrid
Heia!Jeg føler med deg,og din fam.for noen år siden var jeg oppe i noe av det samme som du er i,men det tok tid,men det slapp heldigvis etter vært,men en del bivirknige jeg fikk,men hva er det,jeg fikk jo livet!!!!Jeg ønsker deg lykke til videre.Klem Inge.
SvarSlettLykke til på siste kur!! Er så glad på dine vegne nå. Nå er målet der...
SvarSlettTakk for koselig samtale på skype her om dagen, mer av det! Du så forresten veldig fresh ut tross alt!! Tante Åse uten hår er kult og det kan gjerne forbli sånn, men skjønner du vil ha tilbake håret.... (Blir spennende å se hva slags hår som vokser ut etterhvert da, kanskje du blir en krøllete brunette nå?;0))
KLEM C