En stjerne igjen

Etter at ambulansen hadde kjørt seg vill på Gardemoen, stått en og halv time innlåst i en hangar, og rallet slalom mellom flyene fant de til slutt luftambulanseflyet. Som hadde ventet på oss i en og halv time, og var rimelig sur for det. Dermed ble det en aldri så liten uenighet mellom sjåførene og pilotene, som endte i en avviksmelding. Kommunikasjon er ikke dette systemets sterkeste side. Uansett vi kom hjem i tretiden på dagen etter en kort mellomlanding i Molde.
Resten av dagen i går fastet jeg og drakk peppermynteanis-ettellerannet væske som skulle tømme tarmene. Etter nesten å ha fastet halve uka, var formen ikke topp i går kveld. Disse væskene gjør en fra før av svak og skjelven kropp rimelig frynsete.

Nå er heldigvis både colonscopien og ct av buken unnagjort, og det uten funn. Heldigvis! Kristiansund sykehus ga meg ikke bare kjappe undersøkelsestider, men de fulgte opp med å sende raske tilbakemeldinger til Radiumen også! Takk og takk!
Kreftlegene ved Radiumen er alltid lett tilgjengelige. De ringer faktisk raskt tilbake, og tar seg tid til å svare godt. Etter samtale med kreftlegen i dag, fikk jeg beskjed om at de ikke tar meg ned for å fullføre kuren som ble avbrutt denne uken. Jeg reiser ned som planlagt til siste kur om 2 uker, og sannsynlig kan jeg få 100 % kur da.

Jeg er ikke så god på å akseptere at noe ikke blir helt gjennomført som planlagt, særlig ikke når det gjelder livet mitt. Jeg har som tidligere sagt at jeg har vært innstilt på å gjennomføre alle kurene uansett hvordan formen min ville bli. Derfor sliter jeg med min egen tvil, er dette nok, hadde det vært bedre med mer, hva om de prøvde kanskje kroppen min klarte det likevel. Hvordan er det med benmarger, når er de slitne egentlig? Hva er grensen for å stoppe i tide, før benmargen blir ødelagt? Kan den bli helt ødelagt? ......et virrvar av slike tanker i hodet, som mine kreftleger har forsøkt å besvare. Uansett koker det vel ned til at jeg må stole på kreftlegene som har erfaring i dette, men det er ikke lett å slippe kontrollen på helbredelse i hendene på andre.

Kirstine var både skuffet og litt i stuss hvorfor vi ikke kunne plukke ned den åttende stjernen når jeg kom hjem i går. Jeg hadde tross alt vært borte i flere dager! Men idag kunne vi plukke den ned. Nå er det en stjerne igjen....jeg er ikke sikker på hvem av meg og Kirstine som idag var mest glad for det. Jeg følte iallefall en nesten barnslig glede over synet.