Kjemomannen Kasper og kontroll

Over middagen her om dagen lurte Kirstine på hva de gjør i Oslo for å prøve å finne eventuelle flere kuler i kroppen min. Jeg regner med at hun på en eller annen måte registrer at jeg skal til Radiumen snart, og at vi er spente. Vi har bestemt oss for å ikke fortelle henne for tidlig at jeg skal til Oslo igjen. Det er ikke nødvendig, hun trenger ikke å gå og vente på det. Spørsmålet hun stilte bare datt ut av henne uten at noen hadde snakket rundt temaet på forhand. Å forklare enkelt om lungerøngten og røngten av benet mitt og hvorfor akkurat lungene skal følges for eventuelle kuler er ikke lett. Men hun ble fornøyd med svaret. Så hoppet hun videre til boka om Kjemomannen Kasper, som vi fikk på Radiumen ifjor før første cellegiftkur. Den var det lenge siden hun hadde lest mente hun, og fant den fram.

Det er en kjempefin bok for barn, og gir en enkel og grei forklaring på hvordan cellegiften virker på alle cellene i kroppen. Hun bladde igjennom og husket igjen bildene og hva kjemokasper gjorde. Han har nemelig briller, litt dårlig syn, det er derfor han også tar friske celler og ikke bare kreftcellene. Kjemokasper angriper derfor hårcellene, og da mister vi håret. Ja, det husket hun godt. Hun hjalp jo til med å klippe og shave hodet mitt i mai ifjor.
Litt lengere bak i boka er et bilde av en mann som kaster opp, fordi kjemokasper også angriper cellene i magesekken. Pia mi kunne ikke huske at jeg hadde kastet opp, og lurte på om jeg virkelig hadde gjort det. Det er godt hun glemmer, og ikke har merket alt som skjedde ifjor. Heldigvis, kastet ikke jeg opp mye, men mest brekte meg. Mmmh, det var litt vanskelig å forstå igjen, nesten kaste opp men ikke noe kom opp......

Tur til Radiumen er bestilt. Mannen min skal følge meg. Det er slitsomt for meg å reise alene, og psyken trenger støtte. Denne gang skal en del av undersøkelsene gjøres før jeg kommer inn til kreftlegen. Det betyr at han kan si nok så sikkert om jeg har spredning eller ei der og da. Det er veldig greit, istedet for å vente på svaret et døgn slik jeg gjorde i mars.
Men i dag er det sommerfest i barnehagen, pia mi har vært til førskoleundersøkelse for hun skal bli skolepie til høsten, Henningen min skal ha muntlig eksamen i matte og jeg har hørt og hørt han, og jeg skal få tilpasset en skinne til kneet. En fantastisk herlig hektisk "nesten hverdag". Siden jeg ikke er jobb riktig enda, så må jeg si "nesten hverdag". Hver hverdag som man får være frisk er en fest!