Slipper ikke skuldrene helt ned før endelig svar!

Jeg slipper ikke helt ned skuldrene. Kreftlegen jeg var inn til denne gang ønsket ikke å se på lungebildene mine og gi et førsteinntrykk av om det kunne være noen forandringer der. Han gjorde det til slutt etter mye om og men. Og heldigvis så de ut for ham at de var helt fine. Men jeg slipper ikke helt ned skuldrene:

Vi var vel egentlig rimelig frustrerte over kontrollen denne gang. Vi hadde en ny kreftlege som vi aldri hadde møtt. Og opplevde vel at pasienten må tilpasse seg de ulike legene og ikke motsatt, det er iallefall sikkert. Vi ankom poliklinikken to timer før jeg hadde time til legen. Sist gang hadde vi fått beskjed at det kunne være lurt å ta blodprøver og lungerøntgen før timen hos legen. Da kunne kreftlegen se på lungebildene og blodprøvene og gi meg et rimelig godt svar på hvordan det hele lå ann når jeg var inne hos ham.

For meg dreier nesten hele kontrollen seg om disse lungebildene. Benkreft sprer seg til lungene, derfor blir det tatt bilder av de hver gang.

For at pasienten skal få et raskt svar, gir enkelte kreftleger det etter å ha sett på lungebildene mens pasienten er inne til kontroll. Men denne gang gikk det ikke slik. Nei, denne kreftlegen ønsket ikke at jeg skulle ta blodprøver og lungebilder før jeg kom inn til han. Han mente at det var kun røngtenlegene som kunne gi et godt nok svar på bildene, og det vil ta 1-3 dager før de så på bildene.

Vi forstår, med den bakgrunnen vi har, at det er røntgenlegene som kan dette best. Men vi fikk helt klare beskjeder om noe annet sist, som vi innstilte oss på. Følelsene rundt kontrollen er tøffe både for meg og Christian, det å få et raskt svar der og da betyr mye. Og det til trass for at vi vet at bildene må vurderes av en røntgenlege, og at de kan finne noe som ikke kreftlegene ser. Jeg tror de fleste kreftpasienter er enige med meg i dette.

Poliklinikken bør nok rydde i systemet sitt. Det kan ikke være så vanskelig å enes om en prosedyre rundt dette. Om alle legene faktisk hadde gjort det samme, slik at du som pasient innstiller deg på at slik er det, vil kontrollene bli forutsigbar, ryddig og mye tryggere for oss pasienter. Nå vil jeg bare lure på hvordan det blir neste gang. Dette som vi opplevde er bare rot av poliklinikken ved Radiumhospitalet. Der vi sprang veggimellom legen og undersøkelsesstedene for å få rekvisisjoner til blodprøver og lungergt.

Kontrollen ble ingen god kontroll for oss, han skulle ri alle sine prinsipper og jeg kjente veldig på maktbalansen mellom pasient og lege. Det var viktig for han å si hva han mente, og var riktig utifra sitt faglige ståsted. Han ga lite ordet til meg. Kraftige uttalelser om transport kom også fra han, uten at han hadde undersøkt benet eller spurt om min funksjon i dagliglivet eller gangradius og smerter.

Vel, uansett så han til slutt på bildene. Men han ga oss også så pass stor tvil på hans tolkning av lungebildene at jeg klarer ikke å slippe ned skuldrene. Så da må vi bare vente noen dager til, innen onsdag neste uke sa han......ja, for dager for han betyr lite, han er jo ikke pasienten.