Det var tungt å gå opp trappen til badet sammen med gutta, Kirstine og Christian. Nesten litt kvalm var jeg, trass i at det å rake håret var planlagt. Kreftlegen mente at håret ville falle av i klaser ca. 2.5 uker etter 1.cellgift kur. Han anbefalte å rake det selv, trist å plukke hår på puta mente han. Dessuten kunne det være lurt å høre med barna om de ville være med. Emil og Henning var spent, men ville ikke delta. Kirstine ville delta, og fulgte spent med.
Der satt jeg foran speilet med saksa og gikk løs på håret med en litt vill følelse. Følte meg mer og mer gal, alt var galt til mer hår som falt av. Tårene rant, Kirstine sa at det vokser ut igjen og at det går bra. Hvordan kunne ting bli så galt? Hvordan havnet jeg her? Hva skal man ikke oppleve gjennom et liv? Hvor galt blir dette til slutt? Hvor bærer det henn?
Til slutt rakte Christian meg, møysommelig. Han hadde grudd seg. Så var det over! Speilbildet mitt var forandret, jeg så sårbar og enda mer syk ut. Som Emil sa, det å være uten hår er et symbol på kreft.
Så var det tid for å prøve hodeplagg, parykk, tørkler og luer. Spontant ikke begeistret for noe av disse variantene. Jeg blir vel mest uten. Om jeg kan tåle mitt eget speilbilde kan vel andre mestre å se meg! Må tenke litt på for hvem jeg skal skjule hodet mitt for, meg selv eller andre? Hva er mest komfortabelt for meg? Vi får se!
Det har stadig vært "hinder" jeg skulle hoppe over de siste måndene, dette var et av dem. Jeg senker skuldrene litt, da var nok et hinder borte. Vet ikke helt om jeg hoppet over, mer som kravlet kanskje. Nå er det 8 kamper igjen!
De peneste ansiktene blir enda penere uten forstyrrende hår!
SvarSlett(Camilla var også kort på håret da jeg falt for henne, om enn til sammenlikning ikke like kort som deg:))
Det er både spennende og trist å lese bloggen din, Åse, jeg er imponert over hvor mye du dokumenterer!
Klem og lykke til,
HM
Hei Åse Kristine!
SvarSlettJeg kjenner meg igjen av mye du skriver..ble selv rammet av kreft for snart 4 år siden. Da var jeg 37 år..3 barns mor og midt i min travleste arbeids periode.
Sjokket...det å få en slik alvorilig diagnose..var helt grusomt. Barna mine ..som den gang var 12, 9 og 2 1/2 år...tok det veldig forskjellig..men de eldste var skremt.
Og mannen min...tok det også veldig tungt...men var utrolig flink og støttet med.
Totalt måtte jeg gjennom 12 cellegift kurer..og 25 strålebehandlinger og operasjon!! Og mange en gang hadde jeg lyst å bare gi opp og tenkte at dette orker jeg ikke mer...Men jeg kom meg gjennom det...og det vil du også!!Det gjelder å finne styrken..og det får gjennom barna og mannen din!!
Jeg ønsker deg lykke til videre!! Og ikke minst oppi alt dette blir frisk..
Masse hilsener fra Merethe
Åse kjære, hva godt du gjør på bloggen hvordan det føles for deg. Og hvor mye innflytelse på miljøet, men også for deg selv er du ikke lenger ha henne. Dette virker som en del av din identitet og sikkerhet er tapt, men er sikker på at du vil finne veien dit! Vi ønsker deg mye styrke og selvfølgelig Margrethe høre hvordan du er og nå kan vi også tilpasse bloggen din via Google oversettelse følge historien. Mange styrke og mye kjærlighet, Harmke & Niranyana
SvarSlettKjære Åsemor!
SvarSlettSå utrolig vakker du er!
Klem Kari
Kjære Åse!
SvarSlettJeg syns du er utrolig tapper!
Du er en flott dame - også uten hår. Og som Kirstine sier, det vokser ut igjen.
Klem fra nabo Turid
Takk for oppløftende ord til min hårløse tilstand. Ekstra takk til Merethe! Godt å høre at det er mulig å komme seg igjennom, og høre om andre som har vært i lignende situasjoner.
SvarSlettDu er jo like pen uten hår også du, Åse. Dessuten så du ut til å kle det, og det er det ikke mange som gjør!
SvarSlettHedda.
Du er vakker både med og uten hår,
SvarSlettbåde utenpå og inni!
klem
lisbeth
Du er tøff, nå mangler bare motorsykkel og lærjakke! ;D
SvarSlettKlemmer fra
Thea og Unni
Ps: skal hilse så mye fra Ellen, som er på Orkanger.
Hei Åse, ville bare sende deg en god klem,å si at jeg tenker mye på deg å dine.
SvarSletthilsen Marianne (helsestasjonen)
Heia Åse
SvarSlettSom vi alle har sagt så er du en av de virkelig tøffe jentene, noe du beviser til fulle med blogg og bilder. Du er flott uten hår også Åse, og så blir det ofte krøller når det vokser ut igjen! Det kan bli like uvant for deg vet du :-)
Vi følger med på bloggen din,
stor klem fra Kristine (18 år og nå med sertifikat!)og Ellen (litt mer enn 18 år, men har fortsatt sertifikat) + gutta
Sommeren for tre år siden var også jeg uten hår. Jeg var hårløs, men IKKE MOTLØS. Stå på. husk de fleste blir friske. Så på behandlingen som en jobb som skulle gjøres. er på din alder og jobber i helsesektoren. Har også tre barn.
SvarSlettLYKKE TIL MED JOBBEN!!!
Det var fint å lese Åse, lett å se at det blir en overgang, men jeg syns du kledde det!
SvarSlettdu er fortsatt den overlegent heiteste tanta! :)
Du inspirerer! :
http://www.youtube.com/watch?v=ISET9kt5wfE