Velferdsystemene, NAV, Pasientreiser, Ortopeditekninske firma

Jeg undres på vårt velferdssystem! Etter å ha jobbet som fysioterapeut i mange år, og vært ansatt i NAV, trodde jeg at jeg hadde en viss innsikt i hvordan vårt velferdssystem fungerer. Men som pasient og avhengig av dette systemet har jeg fått en ny dimensjon av erfaringer om hvordan dette systemet fungerer eller ikke fungerer. Jeg undres om vi virkelig bruker pengene riktig. Iallefall er systemene ikke effektive, og ansatte er fanget av et system som er lite fleksibelt, og har lite ressurser.

NAV og Pasientreiser har en jungel med skjemaer som skal fylles ut, vedlegg som skal legges ved, og kvitteringer som skal sendes. I perioder er det tilnærmet en heldagsjobb å håndtere. Nå er jeg heldigvis blitt så frisk at jeg har oversikt selv, men for noen måneder siden var det Christian som ordnet med alt. Jeg var for syk til å orke. Hva med de som ikke har noen? Ikke vet jeg hvordan eldre mennesker mestrer dette heller, som kanskje ikke har pc og nett tilgjengelig. Jeg regner dog med og håper at slekt, eller noen i nærmiljøet hjelper til. Sannsynligvis i mange tilfeller så får de aldri refundert pengene de rettmessig skulle ha hatt. Systemet blir for tungvint og vanskelig å forstå.

Når jeg endelig har sendt inn alle skjemaer, vedlegg og kvitteringer, tar det i de beste tilfeller et par uker, men oftest 1-3 måneder før svar foreligger. De fleste vedtak i NAV tar 2-3 mnd.

Pasientreiser refunderer reiseutgifter 3-4 mnd etter krav er innsendt. Jeg vil tro at mange pasienter sliter med økonomi. Trass i at systemet vårt dekker mye, er det ganske store ekstrautgifter med å være pasient. De to første månedene i året går nesten 4.500 kr. til egenandeler før frikortene kommer. Reisene til kontroller og undersøkelser fører alltid med seg ekstrautgifter som ikke dekkes av vårt velferdsystem. I tillegg reduseres lønn ned til 66%, om du er så uheldig å være syk lengere enn et år. Det er mulig jeg "banner i kirka" når jeg sier dette, men NAV har en jobb å gjøre med sykemeldingsutbetalingene til vår store gruppe muskel- og skjellettplager, samt lettere psykiske lidelser. Disse to diagnosesekkene drar utrolig mye penger ut av vårt velferdsystem. Jeg har selv fulgt opp mange med slike diagnoser når jeg arbeidet i NAV, som burde vært i jobb helt eller delvis. Men systemet tillater at man kan gå sykemeldt for det jeg kaller "realtive små plager", gjerne 100% i et helt år. Når da lønnen faller ned til 66% så friskmeldes de på dagen. Dette er selvfølgelig ikke det vanligste som skjer, men det skjer.

Jeg undres om ikke systemet og utbetalingene kunne blitt mer nyansert. På bakgrunn av min kunnskap, føles det urettferdig etter å ha vært alvorlig syk og sengeliggende nesten i et helt år, for nå å være i et strukturert og målrettet rehabiliteringsopplegg med mål om 100% arbeid innen året er omme, men med en lønn på 66%. Det svir, etter å ha vært satt totalt ut av spill i et helt år.

Hjelpemidler for funksjonshemmede er også et system som krever tålmodighet og tålmodighet. I flere tilfeller kommer hjelpemiddelet for sent. Benet mitt har behov, særlig i opptreningsprosessen, for ekstra støtte. Jeg startet en prosess for å få en skinne til det opererte benet mitt i januar. Jeg bestilte time til orotopediingenør. Siden vi bor i en mindre by, kan vi ikke velge mellom ulike ortopediske levrandører. De som server Kr. sund sykehus kommer hver 14 dag hit. På grunn av stor pågang fikk jeg ikke time til ortopediingenør før i starten av mars. For at kostnadene til skinne skal bli dekket av NAV må ortopedifirmaet søke for hver skinne, selv om jeg har fått innvilget ortopediske hjelpemidler til benet for 5 år framover i fjor. Forstå det den som kan, men nye skjemaer må fylles ut. Etter 1. 5 mnd, får jeg avslag på denne søknaden fra NAV. Begrunnelsen var vag og rett og slett dårlig, med tydelig innkompetanse i forhold til den medisinske begrunnelsen for søknaden.

I mellomtiden hadde det vært påske og jeg hadde skadet kneet. Hadde jeg hatt skinnen ville skaden vært mye mindre eller ingen skade. Vel, jeg var ikke mye blid da jeg ringte NAV ang. vedtaket.

Jeg tørr dog å ringe, spørre og be om saksbehandler kan forklare avgjørelsen. Mange, tror jeg, tørr ikke dette, eller de forstår ikke systemet. Det hele endte med at jeg fikk innvilget søknad på dekning av ortose til benet, to dager etter samtalen med saksbehandleren.

Men dette var for en måned siden, enda har jeg ikke hørt noe fra det ortopediske firmaet som skal skaffe og tilpasse ortosen. Dette betyr at mest sannsynlig tar det mer enn 5-6 måneder å få et ortopedisk hjelpemiddel, og det gjør meg forbannet!!!!!

Mens NAV og dette ortopediske firmaet sitter og fyller ut og snur på skjemaer, venter pasienter, kanskje mange med store funksjonshemninger på hjelpemidlene sine. Økt slitasje, skader osv kan oppstå i ventetiden, men mest av alt sliter pasienten. Vi ville aldri søkt om slike hjelpemiddel om vi ikke hadde behov for dem. VI ville helst ha sluppet, fordi det er ikke spesielt morsomt å være funksjonshemmet og stadig be om hjelp og penger. Av og til har jeg lyst til å skrike ut dette! Det er ment som et støtteapparat, hvorfor føles det som stadige kamper? Enda jeg har ikke de store behovene i forhold til mange. I tillegg vet jeg hva jeg trenger og hvordan dette fungerer.

Til motsetning hadde jeg en samtale med mitt tantebarn her om dagen som jobber i en stort privat bedrift som produserer høyteknologiske undervannsutstyr. Hun kunne fortelle meg at de hadde egne folk som bare jobbet med systemer for effektivitet. Alt ifra det å fylle ut skjemaer og behandle disse likt og effektivt i hele bedriften til å overvåke prosessene rundt arbeidsoppgaver. Disse ansatte sørget for opplæring og veiledning av alle de som jobbet med skjemaer, utfylling av div. osv, og de reiste over hele verden for at søsterbedriftene skulle ha den samme effektiviteten og samme systemene.

Jeg mener og tror at noe kan hentes på effektivitet og system innen NAV, Pasientreiser og andre organisasjoner/ firma som skal serve pasienter. Jeg har tro på at de ansatte som arbeider der ønsker å gjøre sitt beste, men systemet de jobber i fungerer ikke. Individene i NAV, Pasientreiser og diverse andre bedrifter innen velferdssystemet må huske å tenke person og ikke sak, og gjøre sitt ytterste for å gi best mulig servise og effektivitet. Det er for jævlig å være på den motsatte siden!!! Systemet bør politikere og ledere ta ansvar for, her er det mye å hente som må bli bedre.

Imens venter jeg, og bruker mye tid og arbeid for å følge opp det jeg skal. Og mange med meg!!!