Årets 17.maibilder sammen med en god venninne av meg og pia hennes.
17.mai ble en flott dag, trass det sure været vi hadde i Kristiansund. Pia mi gikk og gikk i både i barnetoget og borgertoget senere på dagen. Jeg har ingen mulighet lengere til å følge henne i toget, men hadde planlagt godt hvor jeg kunne se og vinke til henne to ganger på togruta. Og det er fantastisk å se alle disse barna, som smiler, ler, og gråter fordi de er slitne eller har noen hissige gnagsår, gå forbi i takt med musikken med sin fineste stas på. 17.mai er egentlig en veldig fin dag!
17.maier er også dager vi lett minnes tidligere års 17.maifeiringer. Tankene mine vandret tilbake til i fjor, og det gjør de lett nå om dagen. I fjor var jeg relativt nyoperert og kom hjem to dager før 17.mai etter min første cellegiftkur. Jeg trasset kvalmen, slappheten og tungsinnet og hanglet meg ut med et stivt ben og krykker. Jeg skulle se eldstemann gå i russetoget, Henning i konfirmanttoget til ungdomskolen og Kirstine i barnehagetoget. Treningsbukse og hvit bluse ble det jeg orket å hangle rundt i. Jeg fikk til alt, men lå rett ut på sofaen imellom og la meg skjelvende i sengen til slutt fulldopet med det meste.
Stadige slike tanker om hvordan det var på denne tiden ifjor dukker opp og plager tankene mine. Jeg tror det må være en del av bearbeidingen etter det tunge året som har vært. Det ser ut som at jeg må gjennom året før de tunge minnene slipper. Jeg håper iallefall at de slipper. Til tider gjør disse tankene meg tung til sinns, og frysninger går igjennom kroppen. Det tunge året gikk på en måte, fordi jeg hadde ikke noe valg, måtte bare surfe med. En dag av gangen, en uke av gangen, av og til en time om gangen. Nå når jeg minnes ser jeg og kjenner på hele meg hvilket hvelvete det var.
Det bringer meg videre til at det nå også er akkurat en måned til neste kontroll. 17.juni braker det løs igjen nede på Radiumen. Nye røngtenbilder av lungene, nye blodprøver, og nye samtaler. Disse tremånedene går usedvanlig raskt, og det ser ut som at den siste måneden blir tankene igjen veldig nær kontrollen som kommer.
17.mai 2009 etter operasjonen og første cellegiftkur!
17.mai i fjor, bunaden var litt stor :-)
Så fine bilder! Godt dere fikk en lettere 17. Mai i år, og at du fikk med deg hele dagen...Skjønner du minnes dagen i fjor på en sånn dag...
SvarSlettJeg skal sette med ned med bilder i kveld, og sende over de fineste jeg finner til deg.
Vi snakkes snart!
KLEMMER
Hei Åse
SvarSlettHar tenkt veldig på deg siden jeg traff deg i døra ved Radium 24 mars... Vi var med sønnen til kontroll.
Leste her tidligere om da du ramlet i snøen..og heldigvis at det gikk bra.
Sønnen ramlet nå på tirsdag, og vi tenkte jo bare på protesen i lår/kne. Han hadde sinnsyke smerter (du vet) Men protesen var ok, men han brakk lårhalsen,så nå er det krykker igjen - håper vi får han hjem til helga..
25 mai er det 1 år siden operasjonen på Radium, og som du, så tenker vi også på alt fra i fjor.
Vi skal tilbake 23 juni til kontroll.
Nå vil jeg ønske deg og dine en riktig god pinse, og kansje møtes vi i døra igjen:-)
Klem fra Janne i Kristiansand
Hei Janne!
SvarSlettDet var ikke hyggelig å høre at han brekte lårhalsen, men heldigvis sitter protesen. Ble han innlagt på Radiumen eller?
Jeg håper inderlig at han kommer seg raskt. Det er ikke gøy å bli skadet etter et slik år vi har hatt. Vi vil bare være frisk og leve! Heldigvis er et brudd velsignet godartet, og blir bra!
Kanskje møtes vi til kontroll til høsten. Jeg fikk en tidligere dato denne gang fordi jeg skulle reise bort. Send en mail, og fortell om hvordan det går.
God pinse og hils masse til sønnen din.
Klem Åse