Malta

Lørdag tok jeg med Kirstine, treningsklærne og dro til Malta. Etter det lange året i fjor, uten sol og sommer er det fantastisk å komme til 25 grader, sol og blå himmel. Kroppen og huden er preget av cellegiften og sykdommen, derfor er det ekstra godt å kjenne sola og la den varme og brune den hardt rammede kroppen min. Kirstine blomstrer, ferien ifjor var brukt på Radiumen og å pleie mammaen sin etter kur. Denne turen er etterlengtet også for henne. Vi opplever endelig å være sammen uten at jeg er for sliten, og ikke orker så mye. Det er en milepel for meg å kunne reise med Kirstine alene igjen. Jeg var spent, men turen gikk fint, selv om den føltes som en hard treningsøkt.  

Vi er dessuten så heldige å være på besøk til familie. Camilla og Hans Martin har åpnet huset sitt for oss her nede på Malta. Kirstine får leke med Magnus, mor får drikke litt vin og skravle med Camilla, mens Hans Martin lager god mat. Lille Maria bare smiler, og er lykkelig om noen sier hei. Camilla tar meg med på treningssenteret slik at jeg kan gjennomføre mine faste øvelser, ha øktene mine på elipsemaskinen og tøye kneeleddet. Kneleddet har blitt bedre den siste uken. Jeg har begynt å gjenoppta flere av de øvelsene jeg hadde før skaden. Det er godt for psyken kjenner jeg.

 

I dagene framover skal jeg nyte det å være menneske og frisk. Jeg skal kose med pia mi, ha det hyggelig med nær familie, og ikke minst trene litt. Jeg legger litt bort de tunge tankene denne våren, og kjenner på livet mitt.