Godt i gang med kur 4

Heldigvis kom jeg nok en gang til dekket bord på C2. Luftambulansen landet kl.15.00, jeg var vel framme på Radiumen kl. 16.00.

C2 er sammenslått med B2 i ferien, ikke uvanlig på sykehus for å få ferieavviklingen unna. Det merkelige i det hele, er at vi slutter ikke å ha kreft i feriene, og kurene må gå sin gang. Logisk blir det overfylt avdeling, som resulterer i at rommene på den stengte B2 må fylles opp igjen. Så nå drives avdelingene med halvt personale.

Jeg var den heldige som ble plassert på B2, der legges de som trenger minst oppfølgning. Dette fordi jeg hadde meldt inn at jeg har pårørende med, det avlaster personalet mye. Alle rom på B2 har toalett og dusj, og jeg ligger alene på rommet. Det er nesten som å komme på hotell, en uvant luksus her på Radiumen for meg. Så herlig! Nå kan jeg halte alene ut på toalettet dag som natt, for en lykke.

Alt var klart søndag, blodprøver og innleggelsessamtale med lege ble gjort raskt. Vi kunne derfor ta med Kirstine og Emil ut på middag. Vi ønsket oss alle sushi, og hadde et fortreffelig måltid på Majorstuen.

Mandag morgen stilte jeg til nyreundersøkelse og senere en hjerteundersøkelse. Undersøkelsene innebærer mest venting, for at det radioaktive stoffet som sprøytes inn i meg skal virke. Prøvene var heldigvis flotte. Kuren ble satt igang kl. 15.00 mandag.

Regner med at kuren er inne fredag morgen. Da er det planlagt en blodoverføring. Blodprosenten er lav, og gjør meg slapp, tungpusten og mye hjertebank. Jeg gleder meg derfor til å få en piff før jeg drar hjem. Forhåpenligvis reiser jeg hjem i løpet av fredagen.

Kreftlegen min mente i dag at jeg tåler kurene godt. Hun ønsket derimot et nytt lungebilde, som ble tatt i dag. Svaret foreligger i morgen. Jeg vet at jeg må venne meg til å ta lungerøngten framover, men straks dette kommer opp kjenner jeg klumpen i magen og en slags hjelpesløshet. Kroppen faller ikke til ro før svaret forligger, klumpen i magen murrer, humøret er mer irritert, og du frykter svaret. Heldigvis får jeg svaret imorgen, og slipper å gå med disse følelsene lenge.

Personalet har fram til nå trass i hektiskt periode gjort en kjempejobb! Jeg føler meg godt ivaretatt, og så er jeg bare så glad for å ligge på et så flott rom alene.

Lille Kirstine får tiden til å gå med spille Den forsvunnende Diamant med oss eller Emil. Hopper litt rundt og er nede i Narvesenkiosken for å kjøpe Pin Up rett som det er. Hun blir litt kjei, og da drar hun enten med pappa og/ eller Emil ut i Oslo by for å finne noe gøy å gjøre.

Formen blir nå gradvis dårligere, kvalmen og slappheten siger på. Det blir vanskeligere å velge og i det hele tatt orke å spise. Vet ikke hva jeg vil ha, alt og ingenting. Det går vel denne gang og.