Godt nyttår!

Vi har hatt en fantastisk jul og nyttår. Hele 13 dager på hytta, som er det lengste jeg har vært etter at hytta stod ferdig for 1 år siden. Denne gang kunne vi virkelig slippe ned skuldrene og heller ikke være redd for hvor raskt jeg kunne bli forflyttet til et sykehus om jeg fikk en infeksjon.

Stingene til tåa og bandasjen over arret etter Vapen fjernet mannen min lille julaften. Jeg gruet voldsomt for å fjerne 3 sting og bandasjene! Etter alt jeg har vært igjenom de siste 10 månedene så ble dette plutselig en stor ting. Man skulle tro at jeg var herdet, tøff og blitt en hardhaust for smerter. Men slik er det ikke. Plutselig orker man ikke mer, vil ikke ha det mer vondt, lei av stikk, operasjoner, sting, og guffne undersøkelser! Ville bare ha jul, glede og ingen vondter.
Vel, jeg overlevde selv om tårene trillet og Kirstine trøstet meg. Det var en vanvittig god følelse å få fjernet alt, og ta på seg vanlige sko, etter 2 måneder med tøfler og joggesko i størrelse hest. Alle bandasjer fjernet, og alle synlige sår var grodd. Kroppen hadde plutselig mange arr, og jeg som ikke hadde ett før 2009. Men de er bare arr!
Å tenke tilbake på de siste 10 månedene orker jeg ikke for øyeblikket. Det er en overvelmende tanke å se tilbake på operasjonen, og alle ukene og månedene med cellegift. Det er nok bare sårene utenpå som er grodd enda. Men for meg senket juleroen seg der og da. Julen ble god, stille og med mye hvile. Det var godt å ha familien samlet igjen.