søndag 6. desember 2009

Sårbart

Livet er så forbannet urettferdig av og til! Og ingenting vi kan gjøre med det. Mange med meg har tenkt på Regine, og hennes nærmeste de siste dagene. Regine var en fantastisk moden og ressurssterk ung kvinne som har synliggjort urettferdigheten og gitt innsyn i et krefthelvete.

Jeg har hatt mange tunge tanker iløpet av helgen. Å miste en kreftkollega er tungt. Det virkeliggjør kreftsykdommens skumle side. En side en ikke kan styre, en side vi alle med kreft frykter, en side som også alle friske frykter. Jeg har følt meg veldig sårbar etter at Regine døde, sårbar fordi jeg blir påmint at sykdommen jeg har kan gå alle veier, at jeg har dårligere odds enn friske og at jeg ikke styrer noe av dette selv.

I uken som kommer virkeliggjør kreftens usikkerhet seg ytterlig for meg. Mandag legges jeg nok en gang inn på Radiumen. Denne gang for undersøkelser. Status for behandlingen jeg har vært igjennom siden mars skal gjøres opp. Kroppen skal scannes for mulige svakheter etter cellegiftbehandlingen og mulige gjenlevende kreftceller.

Jeg har kjent en gryende spenning, og murring i magen. De små symptomene på bivirkninger jeg idag har etter cellegiften er ikke noe jeg vektlegger. De skal jeg klare å leve med om så er. Spenningen min knytter seg til CT bildet av lungene mine. Benkreft sprer seg nemelig til lungene, sjeldent andre plasser. Kreftcellene i benet mitt kan blomstre opp, men det er lite sannsynlig. Svulsten min ble tatt ut med god margin rundt seg. Det betyr at de skjærte godt med friskt vev rundt svulsten, slik at alle kreftcellene ble med ut.

Forhåpentligvis ender oppholdet på Radiumen fredag, og med gode resultater! Jeg kjenner at etter helgen må jeg snu tankene. Jeg velger aktivt å tenke positivt på denne kontrollen. Før det motsatte er bevist er jeg frisk nå!

Mannen min skal være med ned til Radiumen. Det er godt å ha en stødig skulder å støtte seg på når alle svarene hagler inn. Min eldste sønn, Emil, lander med Air force 2 på Gardemoen torsdag direkte fra Sydney. Jeg gleder meg til å se han igjen! Henning kommer også til Oslo samme dag. Vi har planlagt å kose oss noen dager i Oslo vi "voksne" med noen gode måltider og juleshopping (om fysikken og immunforsvaret holder). Radiumen har lånt oss leilighet og bil, så jeg har en hvilebase. Hjemme venter Kirstine og Margrethe.


Kursiv

Jeg synes at Bengt Eidem har skrevet gode poeng i kommentar og på facebook:

Dessverre er det virkelighet at 4 av 10 kreftsyke dør av sykdommen sin. Vi må fort videre slik at 10 av 10 overlever. Vi har ikke råd til å miste 9600 mennesker i kreft hvert år i dette samfunnet. Norge ligger langt framme i forskning, og på flere områder er vi veldig nære å gjøre betydelige oppdagelser slik at flere kan overleve. Det er grunn til å se optimistisk på framtida, men det er ingenting som kommer av seg selv.

Jeg ønsker å tilføye at hver tredje nordmann utvikler kreft i løpet av livet.


Start med å bli blodgivere, benmargsdonorer og medlem i kreftforeningen!

12 kommentarer:

  1. Ønsker det masse lykke til på Radium denneuken. Jeg kjøre forbi sykehuset på vei til/fra jobb hver eneste dag og skal sende deg noen positive tanker hver gang jeg passerer :-)

    Hilsen fra Inger
    (en mamma omtrent på din alder, fant bloggen din fra Regines side)

    SvarSlett
  2. Vi 'friske' forstår vel ikke helt, den påkjenningen du og mange andre i deres situasjon går igjennom. Regine (og også du) har gitt oss et innblikk i følelser og tanker, men vi kan nok ALDRI helt skjønne hva det å få en alvorlig diagnose er....

    Jeg sender deg også gode tanker og krysser fingrene for at du får gode resultater etter oppholdet på Radiumen.

    Lykke til, mine tanker går til deg og din familie.

    Klemmer fra Mary (BFH), som følger bloggen din jevnlig....

    SvarSlett
  3. ønsker deg masse lykke til de neste dagene. håper du får de svarene du ønsker å få, skal krysse alt jeg har for det!! livet byr på mange utfordringer. håper det nå for din del snur, og at du og dine får en fin og fredelig førjulstid uten alt for mange bekymringer.tenker på deg å dine.

    mvh jente fra jæren:)

    SvarSlett
  4. Lykke til Åse. Jeg tenker mye på deg og har også fulgt med og lest den tøffe og triste bloggen til Regine. Hun var så flink til å fortelle om følelsene rundt sykdommen at man følte nesten at man kjente henne litt.... Det var veldig trist å lese at hun gikk bort....Skal det være mulig liksom. Hun var alt alt for ung...

    Jeg studerte det siste bildet av familien under julemiddagen (en mnd før..) og jeg ser smerten og sorgen de hadde i øynene. Ikke rart...

    Jeg ønsker deg lykke til denne uka. Jeg tror dette går bra, det MÅ gå bra! Så koselig med en weekend, dere fire. Det trenger dere!

    KLEM C

    SvarSlett
  5. Hei Åse

    Da er mandagen kommet og jeg krysser fingrene for deg. Håper at denne uken blir god og at du får positive tilbakemeldinger fra legene.
    Kos deg med barna ..

    Lykke til ..

    Mvh Kirsti

    SvarSlett
  6. Lykke til denne uken..Håper du bare får gode tilbakemeldinger, og at du kan reise hjem og feire en deilig jul med alle dine, som et friskt menneske!

    SvarSlett
  7. Hei Åse ,jeg kom også inn på bloggen din etter å ha fulgt Regine.Jeg er selv operert for kreft,for snart ett år siden.Det er en flott ting å kunne dele
    litt av alt som man må gå gjennom når man blir rammet.Og leve i nuet,som du skrev det har vi vel gjort hele tiden,og det gjør vi virkelig nå også.Ikke skal man ha negative tanker heller,det er heller ikke bra.Det hadde vært noe det,om man ble frisk bare ved å gå rundt å tenke posetivt.Selvfølgelig blir man kjempeglad når det viser seg at behandling har hatt god effekt og setter utrolig pris på det.Derfor håper jeg virkelig på at du får posetive tilbakmeldinger,og kos deg skikkelig til helga med familien.Tenk at du har en sønn som kommer med dette kjempe-flyet Air force 2,det er utrolig stort,så ett program om disse her forleden.Kos dere.

    SvarSlett
  8. Hei Åse!

    Håper det går bra på Radiumen. I morgen reiser jeg på dagstur til Kristiansund for å delta i begravelsen til Regine. Synd at du er i Oslo da, men sånn er det jo bare.

    Uansett: Jeg krysser fingrene for at ingen beviser noe annet enn at du er frisk!

    klem fra Bengt

    SvarSlett
  9. Heia
    Ja det er synd, jeg hadde ønsket å være der! Først og fremst for å vise Regine respekt og hennes nærmeste, men også for min egen del.

    Dessverre var hele uken fullbooket her på Radiumen, og vanskelig å endre.
    Jeg håper på en oppsummering torsdag. Friskmelding for de neste 3 månedene?
    God tur til Kristiansund. Det er synd jeg ikke får møtt deg der.

    Klem Åse

    SvarSlett
  10. Kjære Åse!

    Har fulgt deg en stund, men ikke skrevet noe før nå. Ja livet er urettferdig og det er helt feil å skulle overleve sine egne barn. Det har jeg selv erfart da sønnen vår døde i en ulykke 25.09.09 bare 16 år. I løpet av sekunder er livet snudd opp ned og ingenting kan bli som før. Regine var også så alt for ung, men så klok og fornuftig og flink til å beskrive sin egen situasjon. Selv om foreldrene hennes var forberedt på at de skulle miste Regine, kan man aldri bli forberedt nok. Mine tanker går til de og at vi er alt for mange som mister barna våre.

    Selv har jeg levd med KML (kronisk myelogen leukemi) i litt over 4 år. Takket være god medisin holdes sykdommen i sjakk. Men når man følger andre med kreft og disse dessverre går bort, forstår en hvor lite en kan stille opp med. Ønsker deg alt godt videre fremover, og takk for at du vil dele denne delen av livet ditt med oss andre.

    Må også få sende en hilsen til Bengt. Har ikke glemt boklanseringsfesten din og hvor koselig det var å få treffe deg! Så glad for at du har det bra nå.

    Klem Wenche

    SvarSlett
  11. Hei!
    Jeg havnet inn på bloggen din. Utrolig sterkt å lese om det du går igjennom. Tusen takk for at du belyser denne sykdommen. Du er virkelig en tapper dame, som jeg beundrer.

    Ønsker deg masse lykke til på Radiumhospitalet denne uka. Håp på det beste, det er utrolig viktig å være positiv, så jeg sender deg masse gode og varme tanker!

    Hilsen fra Tina

    SvarSlett
  12. Hei Åse!
    Nå er jeg veldig spent. Jeg har tenkt mye på deg denne uka. Så nervepirrende det må ha vært for dere.
    Håper du får en god helg og at dere endelig kan senke skuldrene. Klem fra Eline

    SvarSlett