Lykken var stor da kontrollen gikk fint sist uke. Vi kom hjem fredag til huset vårt hvor vår kjære Margrethe hadde bodd sammen med Kirstine og Henning mens vi var i Oslo. Middagen stod klar på bordet sammen med champagnen, helt typisk Margrethe. Vi hadde en lang og god kveld sammen med henne. Dagen etter faller hun på en fjelltur og mister sitt dyrbare liv, alt for korte liv.
Hvordan kan dette skje?
Hvorfor skjer det med et slikt fantastisk menneske som Margrethe?
Hun var min beste venninne, min støttespiller, min hjelpende hand og familiemedlem i 14 år!! Et vakkert, vakkert menneske.
De neste dagene går med på lage en god minnestund her hjemme i Kristiansund for min kjære Margrethe før hun reiser sin sitte reis tilbake til sitt hjemland Nederland. Vi skal følge henne ned, hun skal ikke dra alene. Lenge hadde hun planlagt en tur til Nederland sammen med Kirstine, nå drar de til Nederland sammen men i omstendigheter som ingen hadde trodd. Jeg har lovet Kirstine at når vi er i Nederland skal vi gjøre noe av det Margrethe hadde planlagt for henne og seg selv, i Margrethes ånd!
Jeg sliter med sinne, sorg, minner og frykt for hvordan tiden framover blir nå.
Jeg engster meg for mine barn og kanskje mest Kirstine som var så knyttet til Margrethe. Det har vært så mange tunge perioder for dem de siste årene.
Vår sorg er bunnløs! Min sorg er bunnløs! Og jeg lurer på når sekken min er for full.......
