Nok en gang kan jeg innkassere en kontroll til fordel for meg! Så vanvittig glad! Jeg blir ikke vant til dette noen gang.....tror jeg! Heldigvis har jeg hatt programmet fult før kontrollen, slik at "angsten" først kom et par døgn i forkant. Men da innhenter livet meg, og kontrastene blir store. Fra å ha et tilnærmet ubekymret liv, hvor jeg litt leker at jeg aldri har vært syk, til å stå i lobbyen på Radiumhospitalet og se alle "skjebnene" rundt meg, vite at jeg har vært der selv, like elendig, like skallet, og like syk! Vite at muligheten for at jeg kan være dødssyk, ja da blir kontrasten stor. Den intense lukten av boller fra Narvesen i lobbyen skjærer i nesen, hvor mange ganger har jeg ikke sittet med cellegiftpumpa og kjent den lukten som etterhvert gjorde meg bare kvalmere, men på trass for å få alle døgnene med cellegift til å gå, satt jeg i lobbyen.... for å se noen mennesker som minnet om et friskt liv! Yes, der var jeg igjen. Denne gang sammen med mannen min og min minste, Kirstine. Vi hadde valgt denne gang å ta henne med. Et valg vi drøftet godt i forkant. Hva om jeg fikk en dårlig beskjed, hva skjer med Kirstine midt oppe i det. Vi hadde tro på at vi kunne ivareta henne. Samtidig fikk hun nå se hva jeg gjorde alle disse gangene på kontroll. Jeg har tro på at barn er godt informert, at alle spøkelser blir gode spøkelser. For ingenting rundt slike kontroller er rosenrødt og uten bekymring.
Jeg går inn i mitt lille skall noen dager i forveien. Det er ikke lett å forholde seg til meg de siste døgnene før kontroll. Jeg vil egentlig mest være i fred. Helst bør ingen si så mye til meg, alt blir forstyrrende. Jeg prøver å forberede meg på det verste, men hvordan forbereder man seg til en potensiell dødsdom på en planlagt dato...kontroll? Ikke vet jeg, har ikke fasitsvaret.
Radiumen viste seg nok en gang fra sin gode side. Radiografen tok Kirstine med inn når lungebildene skulle taes. Hun fikk alt forklart, og var den første som fikk se mine klare lungebilder. Og lungebildene var klare, fine og ikke tegn til noe spredning!!!
Jeg puster igjen, dypt!!!
Vi tuller oss ut av Radiumen, opp til sykehotellet, og faller ned på sengen, sovner, utslitt!!!
Våkner til liv og starter den første dagen til nye friske tre måneder. Om jeg holder meg frisk til jul er jeg over de værste 2 årene sa kreftlegen. Av og til ønsker jeg at tiden bare gikk veldig raskt, la det bli en frisk jul snart!
Og selvfølgelig feirer vi. Champagne ble innkjøpt, som ble delt med nære venner og familie, før turen gikk ut til en god restaurant. Herlig, jeg puster dypere og mer!
Kronikken til Mette Grøholdt, som hun gikk til topps i kronikkonkurransen i Aftenposten i 2010, sier mye om det å ikke være helt syk, men ikke helt frisk! www.kreftforeningen-blogg.no. Kreftpasienter har mye senskader etter behandlingen, men det er få som setter fokus på dette området. Tross alt skal vi være glad for at vi lever......Og, ja det er vi, men mange sliter. Livet er endret for veldig mange etter kreften er bekjempet. Jeg er og blir funksjonshemmet, men jeg fungerer godt. Likevel er livet mitt snudd opp ned. Jeg må finne en ny vei å leve livet mitt på. Protesen gjør at jeg kan ikke løpe, hoppe, sykle, stå på ski, og ferdes over alt jeg gjerne ville. Kroppen mestrer ikke samme stressnivået som før, cellegiften har gjort noe med kroppen. Derfor skal jeg også til gastroscopi imorgen for å sjekke slimhinner i magen, de er slitne.
Men likevel velger jeg å leve, være positiv! Det er fantastisk med hverdag, jobb og familie. Jeg trapper opp etter sommeren til 80% jobb, nytt steg på veien til 100%. Jeg har tro på at god innstilling også gir god mestring, og undres nå på hva som gjør at andre med mindre plager, ingen bakteppe om livstruende sykdom velger å være sykemeldt, gå på arbeidsavklaringspenger osv. Hva er det så gjør at så mange i Norge er syk uten alvorlig sykdom? Smerter? Smerter har jeg i benet, men hvor mye skal det styre livet mitt?? Mange undrende spørsmål!!
Uansett ønsker jeg dere en gooood sommer! Neste kontroll er 14.september! Rett etter dette arrangerer jeg en kursdag for helsepersonell om SARKOMER i Kristiansund med mange av de beste fagpersonene innen området fra Radiumhospitalet! Jeg ønsker å birdra til å høyne nivået i fagkunnskap om denne sjeldne kreftsykdommen, som oftest rammer barn og som ofte kan være katastrofal.
GOD SOMMER!
