Gift!

Livet byr på mange "Ups and downs" denne dagen var definitivt bare opptur. Å få si ja til Christian i kirka, sammen med barna mine og de nærmeste var en opplevelse. Å stå der å vite at mannen jeg sier ja til har pleid meg i 10 måneder, tatt vare på barna, jobbet og vært et muntrasjonsråd hele tiden, i tillegg har vært min nære venn som jeg har ledd, reist og hatt det hyggelig med i 10 år, var godt. Godt endelig å få sagt ja til han, så alle hørte det, så alle fikk vite at ja han vil jeg dele livet mitt med også de neste årene. Det er ingen andre, det er ingen alternativ, jeg er og har ikke vært i tvil, nå har jeg fått det offisielt. Jeg tror også det er godt for Christian og Kirstine.

Dagen var perfekt fra den startet med barna som kom inn på senga med et stort fat fylt med lys, roser, rosa sukkertøy, koselige love ting, kremer, og ikke minst Bollinger champagne til den endte hjemme hos mine svigerforeldre med elgsodd til nattmat. Festen var fantastisk! Vi ønsket oss et godt og langt måltid som var preget av Lofoten, og det fikk vi med både svært god service og gode valg i viner til. Talene var mange, og vi kunne både le og gråte med talerne. Hva mer kan jeg ønske meg av en slik dag? Takk Ingar og Patricia!

Dagene etter har ikke vært så gode, "hvetebørsdagene" endte i influensa for min del. Jeg har unngått forkjølelse i 2 måneder nå, men nå var det slutt. Stemmen forsvant, nesen ble tett, hosten plager hele døgnet og feberen har sittet i 4 dager. Jeg blir litt nedstemt når jeg blir så syk at jeg må ligge, har liksom bare lyst til å være frisk. Men immunforsvaret mitt er nok skralt enda, så jeg snapper lett opp virusene som fyker rundt, og kroppen min bruker en del tid på å bli kvitt de. Igjen lever jeg på paracet, antibiotika, nesespray og hostesaft!

Igjen!!!

Jeg har også fått en liten bekymring her oppe. Venstre arm har gjort vondt i noen uker, og blir bare verre. I teorien kan benkreften min spre seg til andre steder i skjellettet, men dette er ytterst sjeldent, og om den sprer seg til skjellettet er det oftest til rygg og hofte. Som jeg har sagt tidligere er det lungene de fleste får en eventuell spredning.

Men i teorien går det ann.... det er nok til at jeg bekymrer meg. Kreftlegen sa også at jeg skulle være obs på alle forandringer i kroppen min, jeg bør ikke vente for lenge med undersøkelser. Så veien går raskt til ortopedene i Kr. sund og rgt. når jeg kommer hjem. En liten bekymring for tiden, kanskje blir det ofte slik etter kreft, man har med seg en liten uro, man blir liksom ikke helt frisk.....