tirsdag 9. februar 2010

Noen dager er tunge

( Fra en aktiv sommer i Lofoten, på fisketur)

Ute skinner sola, det er nok en dag med fantastisk vintervær! Forkjølelsen er nesten over, litt hosting og harking har jeg, men ikke noe å klage over. Men dagen har vært tung, tunge og triste tanker kom som kastet på meg denne morgenen. Kroppen var ikke klar for å stå opp i det hele tatt, med litt viljestyrke krøket jeg meg ut av sengen for å starte treningen litt tidlig. Jeg trente i går også, det er liksom jobben min det nå, rehabiliteres. Men i dag ble det ikke noe gøy. Det var tungt å kjenne på kroppen, kneet var vondt under trening, ryggen var vond og begge hoftene var vonde. Jeg har stadig vondter her og der, særlig i ryggen og hoftene. Det er ikke så rart, det blir mye feilbelastning under gange og annen aktivitet. Fra før av er jeg forvent med lite muskel- og skjelettsmerter, og har vel en forventing om det samme nå. Dermed gikk tankene feil vei idag. Jeg savnet benet mitt som det var, sykle, løpe i trappen, og ikke minst det å slippe å bekymre meg for kneet og alle feilbelastningene resten av kroppen får. Av og til kommer også frykten for tilbakeslag skyllende over meg, men som regel rister jeg av meg det raskt. I dag kom nok de tankene som et resultat av de andre tunge tankene. Vel, alle dager kan ikke være like gode. Det går litt opp og ned her i verden. La oss håpe at dagen imorgen blir bedre.....

( På fulgtur til Røst, jeg savner benet mitt idag)

3 kommentarer:

  1. Kjære Åse,

    Jeg håper og tror morgendagen blir bedre for deg. Det bruker som regel å være sånn, og du er en fighter - som vi vet!!!!!

    Jeg har allerede begynt å glede meg masse til dere kommer til Malta. Da skal vi kose oss med så mye sushi du bare orker....og litt vin attått. Og jeg kan garantere sol og varme...Kirstine kan glede seg til å bade så mye hun bare klarer i bassenget;0)

    KLEM

    SvarSlett
  2. Hadde ikke lest bloggen din siden tidlig i januar... Så mye bra å lese her nå Åse, og likevel ser jeg jo at det også er tungt på mange måter. Hold motet oppe, gi deg ikke! Med den viljestyrken din kommer du i alle fall til å få det optimale ut av benet. Du kommer til å sette en ny standard for hva som er mulig med en slik protese - tro meg! :) Lykke til med treningen videre. Det var utrolig kjekt å se deg i gangen på jobb her for en stund siden! Kom gjerne oftere :) Klem fra Ingrid

    SvarSlett
  3. Hei Åse!
    Jeg har fulgt bloggen din hele tida, har "tatt inn" alt du har skrevet og reflektert mye over realitetene du beskriver. Det er mye god læring her, uansett hvilken rolle man har, - helsepersonell, pasient eller pårørende. Jeg har sålangt vært så heldig kun å tilhøre førstnevnte gruppe. I begynnelsen var det nesten litt nifst å lese det du skrev, - det var liksom en påminnelse om hvor fort og brutalt livet kan bli snudd på hodet, og sånne ting hender jo som oftest de andre! Men når du har mot til å skrive og dele, så må vi andre ha mot til å lese. Blogging di (og andre sin) har vært kjempenyttig og gitt meg en annerledes og verdifull kunnskap om tingene du skriver om.

    Tenkte at det var på tide å gi litt tilbake nå, - ikke bare sitte her og motta! ;)

    Det var fine bilder forresten. Håper det blir flere sånne turer på dere til sommeren, - men just i dag er ikke lofot-havet noe å trakte etter. Havet er i opprør, det regner vannrett. I går var det sol og silkeføre. Så fort kan det snu, og jeg håper de tunge tankene dine som dukket opp har snudd til silkeføre igjen.
    Lykke til!
    N.

    SvarSlett