tirsdag 2. februar 2010

Forkjølelse

Så kom den store forkjølelsen! Den som jeg har ungått i 10 måneder har denne uka virkelig slått til. Immunforsvaret mitt er ikke normalt, men akseptabelt. Alle hvite blodverdier ligger under normalt enda. Jeg hadde dog gått opp fra 9.9 til 12 i blodprosent på en måned. Deilig! Slappheten, den tunge kroppen, slitsomheten slipper taket når blodprosenten stiger til 12. Det kjennes ut som hele livet blir enklere. Men tydeligvis har ikke immunforsvaret så mye å slå tilbake med. Feber, halsen har verket, stemmen forsvant, nesen er tett, hoster hele natta, kroppen har verket en uke.....mmmmh ja en helt normal halsbetennelse og forkjølelse. Det eneste som har manglet er at ørene har verket.
Penicillinbehandling ble startet etter en dag med sykdomstegn. Jeg fikk beskjed fra ortopedene på Radiumhospitalet at listen burde ligge lavt for behandling av penicillin ved halsbetennelser osv. Jeg er mer utsatt for større infeksjoner og blodforgiftning (sepsis) med protesen jeg har. Derfor penicillinkur!

Jeg blir litt stresset av å bli satt tilbake av denne "ufarlige" lille forkjølelsen. Jeg var så godt igang med treningen, riktig i siget! Så blir det avbrekk igjen. Jeg har måttet avlyst behandlingen i en uke nå, og jeg hater det! Som dere skjønner er jeg veldig opptatt av kontinuerlig trening, treningen i seg selv, og framgangen jeg får av den.

Idag hadde jeg en undersøkelse ved Kristiansund sykehus, og vet dere, der møtte jeg en sykepleier som presenterte seg og sa hva hun var. I går fulgte jeg min mor for undersøkelse ved et annet sykehus, der hverken presenterte sykepleieren seg eller sa navnet sitt. Min mor på 87 trodde hun var kommet inn til legen, men var virkelig kommet inn til en sykepleier som skulle ta noen forundersøkelser. Derfor kjente jeg idag at slik skal det gjøres, nå vet jeg hvem du er og du vet hvem jeg er. For pasienter har et navn. En god start på en god undersøkelse! Takk!
Håret gror tross hals- og luftveisinfeksjon. Du verden så mørkhåret jeg blir.

Tankene mine idag går til en kreftkollega jeg møtte idag, som venter spent på prøvesvar imorgen og operasjon neste uke, etter nye funn 6 år etter siste operasjon og cellegiftbehandling. Kollegaen hadde tunge tanker om eventuell ny cellegiftbehandling, ønsket ikke dette. Lykke, lykke til !

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar