Hverdagen!

Du verden som tiden går når man er frisk! Jeg tar tilbake hverdagen mer og mer, og det er herrrlig! 9.august startet jeg forsiktig i jobb med to dager i uka. Det var godt å komme tilbake etter 1.5 år i sykdom. Møte kollegaer, spise lunch, og endelig engasjere seg i arbeidsrelaterte oppgaver, fantastisk. Og jeg har gode kollegaer!

Planen er 3 dager med arbeid i uka fra 1.september, og så videre gradvis opp til full stilling. Jeg kjenner at lysten og engasjementet er større enn kreftene enda. Jeg blir raskt sliten, og har endt mye på sofaen etter jobben. Likevel blir jeg dratt med i dragsuget på jobb til å gjøre mer og delta på mer. Det blir en kunst framover å begrense seg.

Endelig er masteroppgaven skrevet ferdig, den leveres i disse dager. I slutten av september forsvares den i København. Det er en fantastisk følelse, og jeg skal feire det hele til gangs i København. Litt stolt av meg selv.

Sist uke startet pia mi på skolen. Første skoledag er for alle en milepel, som festes til kameraet, gjerne på dvd, og som feires med å gjøre stas på de små hele dagen. Mange tanker kommer på slike dager, jeg er så glad for å leve og få være tilstede også ved slike dager. Jeg håper så inderlig at jeg får fortsette med dette i årene framover, se pia mi vokse opp og bli en liten dame.

Min mellomste gutt begynte samme dag på videregående. Han var også stolt og så fram til å ta fatt i ny hverdag. Kan jeg være heldigere, sola skinte, jeg fulgte to fantastiske barn i ulike aldre til sine nye skoler?

Min eldste reiser snart ut i verden igjen. Denne gang blir det en backpackertur til sør-øst Asia. Litt bekymret blir jeg som mor, men det skal jeg være. Likevel tror jeg det er en lur avgjørelse å få reiseloppene ut av blodet før han tar fatt på studier.

Barna har fått min sykdom på avstand! Men bare på avstand, engstelse kommer raskt fram når jeg hangler og har feber eller har annen infeksjonstilstand. De vet godt at disse kreftcellene kan dukke opp igjen om jeg er riktig uheldig.

Jeg har nå 4 uker igjen til kontroll. 22. september braker det løs igjen. Da skal jeg inn til en større kontroll, med både hjerte, nyre og lunge undersøkelse. Jeg har allerede begynt nedtelling, jeg liker det ikke!!!! 3 måneder er ingenting. I skrivende stund har jeg lett feber, og lett verkende hals. For to uker siden hadde jeg omgangsyke. Virusene står i kø hos meg fremdeles.

Jeg ønsker å takke alle for mange fantastiske tilbakemeldinger på blogg, facebook og mail. Jeg hadde aldri trodd at det fantes så mye empati hos dere der ute. Det har vært en fantastisk støtte jeg ikke ville vært foruten.

Framover vil jeg oppdaterer etter kontrollene mine som blir hver 3. måned. Følg meg gjerne!